Sola e komma

No e sola komma,

sjer du kår ho skin

midt i Hallaskarra,

høgt i Øyalin.

Bøgda legg å fløe

evve flate gjer,

søm e solskjennsbåråinn.

Store ting så skjer.

Evve skog å skarre

skin de blankt å kvitt.

Enda levve live,

enda e de mitt.

E så e så gammal

at e snart må fløtt,

enda kan e kjenn at

livet de e gøtt.

Enda kjem de sommar

evve fjor å fjell.

Enda får e levva

selt ein sommarkvell.

E vart fødd åt gleåinn

he e allvæg sagt.

Takk for de, Vårherre.

Du he mål å makt.

Hans Hyldbakk